Banjoens historie har ingen tydelig start, men røttene kan spores helt tilbake til 1300-tallets Afrika, om ikke lenger. I dag assosieres banjoen med Appalachia, bluegrass-musikk og komplekse fingergrep.
På veien har banjoen utviklet seg fra sin start som et rustikt instrument laget kun av naturlige materialer, til et moderne, metallisk instrument kjent for sin særpregede klang.
Med spillere over hele verden som stadig utvikler nye måter å bruke banjoen på, vil historien om banjoen garantert utvikle seg i nye, og uventede, retninger i årene framover. Den er allerede ganske interessant, og uansett om favoritthobbyen din er musikk, fjellturer eller nettcasino så kan du finne glede i denne artikkelen!
Banjoens histore
Det første historiske tegnet på banjoen finner vi fra Afrika på 1300-tallet, men med tanke på mangelen av nedtegninger og dokumenter fra den tidsperioden, kan vi anta at instrumentene fantes i områdets også før den tid.
Den afrikanske forgjengeren til banjoen kom ikke fysisk til resten av verden. I stedet kom den i hodet til de afrikanske slavene som ble tatt med mot sin vilje, og uten sine eiendeler. De husket hvordan de skulle lage instrumentene som ble brukt i deres kultur, og da de kom fram lagde de banjoen med materialene de hadde for hånden.
Slavene ble først tatt med til Karibien, så det er fra øyplantasjene vi finner de første sporene etter banjolignende instrumenter. Etter hvert som slaveriet spredde seg til fastlandet i USA spredde både den afrikanske musikken og instrumentene seg også der.
Slaveeierne innså at favorittinstrumentene til slavene, tromme, kunne brukes til å kommunisere mellom plantasjene og hjelpe planlegge motstand. Derfor ble trommer bannlyst, noe som gjorde at banjoen, eller «banjar» som den ble kalt da, ble populær.
Materialene som ble brukt til å lage banjoen var enkle: en uthulet frukt, en trehals, et dyreskinn som ble strukket over frukten, og strenger laget av hestehår, dyreinnmat eller annet passende materiale.
De første banjoene hadde ingen bånd, kun tre eller fire tunge strenger, og en dypere, mykere lyd enn de fleste moderne banjoer.
Vi vet at banjoen hadde spredd seg relativt bredt innen 1781, da Thomas Jefferson skred om slavene på plantasjen sin at deres foretrukne instrument var banjar, som de tok med seg fra Afrika.
Det tok ikke lang tid før også hvite mennesker lærte seg å spille instrumentet fra både slaver og frie sorte menn, særlig i Appalachene, hvor banjoen ofte var laget av skinn fra skogmurmeldyr.
Banjoen spredte seg enda raskere på 1830- og 1840-tallet da musikere som Joel Sweeney og Dan Emmet gjorde suksess med en slags form for underholdning kalt minstrel. De fremførte musikk som mobbet afroamerikansk kultur, med brent kork gnidd ut i fjeset – kjent som blackface. Bandene bestod vanligvis av en banjo, en fele, og en tamburin.
På 1840-tallet reiste hundrevis av minstrelgrupper rundt og opptrådte over hele USA og også utenfor landets grenser. Joel Sweeney spilte til og med banjo for Englands dronning Victoria, hvor han la en del av grunnlaget for at instrumentet er populært den dag i dag.
Under borgerkrigen i USA underholdt banjospillere troppene på begge sider. Etter krigen forsøkte mange hvite musikere å frigjøre banjoen fra koblingen mot blackface-minstrelgruppene, og på universiteter over USA vokste det fram banjoorkester. Banjoen ble et populært orkesterinstrument og ble blant annet brukt til å spille europeisk dansemusikk.
I de dype sørstatene i USA fortsatte banjoen å vokse i popularitet som et folkeinstrument, og immigrantene fra Europa spilte ulike versjoner av gammel folkemusikk på banjoen. Regionale spillestiler utviklet seg over tid, noe som innebar at den første store stjernen i radioprogrammet Grand Ole Opry, Uncle Dave Macon kunne spille banjoen i 17 forskjellige stiler.
I sørstatene spilte banjoen også en viktig rolle i utviklingen av tidlig jazzmusikk og blues. Jazzband både i New Orleans og andre steder foretrakk banjoen framfor gitaren i de tidlige årene. Selv de første jazzmusikalene på 1920-tallet brukte en eller flere banjoer i orkesteret.
Den store depresjonen, både i USA og i resten av verden, førte til at de fleste jazzbandene tok i bruk gitaren, som kostet en tredjedel av en banjo.
Den best kjente bluegrass-banjospilleren gjennom tidene, Earl Scruggs (1924 – 2012) var ansvarlig for å gjøre banjoen populær over hele nasjonen, og inspirerte en haug av etterfølgere som kopierte hans teknikk og dannet bluegrass-band over hele det nord-amerikanske kontinentet. I bluegrass, som i jazz, spiller musikerne ofte improviserte soloer basert på velkjente rytmer.
Banjoen spilte ofte en mer rytmisk og støttende rolle i bluegrass, men ekstreme nivåer av virtuositet og komplekse teknikker har utviklet banjoen til et svært kapabelt soloinstrument i bluegrass-miljøet.
Klassiske komponister som Kurt Weill, Ernst Krenek, og mer nylig Hans Werner Henze har inkorporert banjoen inn klassiske orkester. Béla Fleck har gitt banjoen et liv innen moderne jazz, fusion og verdensmusikken som soloartist, og utvidet grensene for hva som er mulig å gjøre med instrumentet.
Béla Fleck er født i New York, og har fra han var en liten gutt alltid elsket musikk. Det skulle likevel ta lang tid før han begynte å spille banjo. Først da han var 15 år fikk han sin aller første banjo av sin bestefar. Da hadde han allerede lært seg flere andre instrumenter. Etter at han var ferdigutlært på høyskolen, spilte han som gatemusikant i mange år med sin venn Mark Schatz. Han startet etter hvert i New Grass Revival og The Fleckstones. Han spiller også med sin berømte kone, Abigail Washburn, som også spiller banjo. Denne kombinasjonen av oppvekst, inspirasjon og engasjement har gjort Béla til en av verdens beste banjoister gjennom tidene.
Her kommer en liten artikkel om hans band og hvordan han etter hvert møtte sin 19 år yngre kone, Abigail Washburn.
New Grass Revival
Dette bandet ble samlet i 1971, og gjennom 18 år utgav bandet 20 album. Bandet spilte på gammel tradisjonell folkemusikk, men også utseende og bekledning bar preg av at gruppen var fascinert av den stilen. Samtidig eksperimenterte de med ny musikk, som i enkelte miljø ikke ble godt tatt i mot. Fleck kom ikke inn før i 1981, men hans nærvær og spill tok bandet til nye høyder, med låter som ”Big Foot” og ”Seven by Seven”, og man hørte fort at musikken var preget av progressiv musikk.
The Fleckstones
Dette ensemble ble startet opp i 1988, etter at Fleck var med i en tv-sendt forestilling på PBS. Det var mange kjente musikere som deltok, og Bela ville fortsette samarbeidet etter at sendingene var over. De ble enige om å kalle bandet Béla Felck and the Fleckstones. Fleckstones blandet bluegrass og jazz, og musikken ble noe helt nytt for lytterne som samtidig elsket det de hørte. Bandet bestod av Bela, brødrene Wooten og Howard Levy. Fleckstones elsket å kle seg ut som superhelter og skurker. De gjorde innspillinger med andre kjente artister som blant annet Stevie Wonder og Bonnie Raitt.
De fikk etter hvert stor oppmerksomhet for sine nye veivalg som kombinerte improvisasjon, jazz og bluegrass, og et instrument som irriterte noen, nemlig drumitaren, eller zendrum, en elektronisk trommemaskin. Bandet mottok 6 Grammys og flere nominasjoner i samme konkurranse.
Fleck og Washburn
Som to av verdens beste banjoister, har mange kalt paret for en helligdom og lykketreff. De møttes på en tilstelning der han spilte og hun danset. Men senere har han også produsert musikk for henne, som er mer oldtime-inspirert musikk.
Det er Bela Fleck sin elskov til banjo, bluegrass og folkemusikk som i sin tid gjorde at han ble en banjoist. Etter den tid har han spilt i noen av de beste bandene for den tradisjonelle musikk-sjangeren, som han og musikerne har videreutviklet i en mer moderne retning, med inspirasjon fra andre sjangre som jazz og rock. Selv om de var mest aktive i en tid der andre typer musikk ble mer populær, har sjangeren alltid holdt seg aktuell, spesielt i countrymiljøet og for dem som elsker tradisjonell amerikansk sør-stat-musikk.
Musikken som er videreutviklet fra eldre amerikansk musikk bruker også trommer og andre rytmeinstrumenter, det brukes ikke i f.eks. bluegrass. Selv om banjoen stammer fra trommer og afrikanske strengeinstrumenter så ble ikke dette brukt i tidlig amerikansk musikk. Det er den senere tids musikk hvor trommer er viktig, i bluegrass er det f.eks. mandolinen som har rollen som skarptrommen har på et trommesett.
Bandet hans ”Bela Fleck and the Fleckstones” er fortsatt aktive, med et lite opphold mellom 2012-16. Med bandet opptrer de på festivaler og konserter spesielt i USA, men også utenfor landegrensene. Han spiller også konserter med sin kone.
Dette er en liten smakebit på livet til den berømte banjoisten Béla Fleck, og den som vil finne ut mer kan finne mer stoff om ham på internett.
Man skulle kanskje tro at banjo var et instrument som var helt ulikt alt annet, men det er mange ting som gjør at for eksempel en gitarist forholdsvis enkelt kan lære seg å traktere en banjo.
Banjo er et strengeinstrument med 4,5,6 eller 8 strenger, men den mest vanlige varianten er den med 5 strenger. Denne har fortid i oldtime og bluegrass/dixieland-miljøet fra datidens Amerika med raseskille, bondesamfunn og forbudstid.
Det som er spesielt med banjoens form er i hovedsak to ting. Det ene er størrelsen. Den er relativt mye mindre enn en gitar, med liten kropp og ganske lang hals.
I tillegg starter den femte strengen på det femte båndet. Dermed har den sin egen stemme-skrue som er festet til strengen på det femte båndet. Dette skulle gi en helt spesiell musikalsk effekt som ga sjangrene sin helt særegne lyd.
Dersom man ønsker å spille banjo har man helt sikkert en forkjærlighet for denne type musikk og livsstil.
Man spiller relativt fort på en banjo, men man følger de vanlige grepene som man gjør på en gitar. Det som kanskje er felles og som gjelder for alle mulige ting, er at det er viktig å ha det rette tilleggsutstyret.
Viktig med riktig utstyr…
Det første man kan gjøre er å skaffe seg et passende antrekk. Det kan bestå av en cowboyhatt, med dertil passende antrekk. Hvorfor ikke anskaffe seg et par cowboystøvler med det samme. Når man har fått på seg antrekket og tent opp en fet sigar, kjøpt på en tur til Havanna, kan man spankulere rundt en stund. Deretter kan man hoppe opp på hesteryggen. Her kan man virkelig la inntrykkene øse på mens man rir av gårde med banjoen godt festet på ryggen.
Når man så har fått åndet inn den riktige følelsen, bør man tenke på de tekniske detaljene. Det er en del tilleggsutstyr man kan trenge.
Det første man kan tenke på er en shubb, eller et sliderør som festes på fingeren for å skape en spesiell lyd. Shubben har en del som sitter fast og en del som kan roteres slik at man kan veksle mellom stilarter og tempo.
I tillegg trenger man en capo. Den legger et jevnt press på strengene for å oppnå den kule effekten. Man velger hvor mye capoen skal strammes etter stilart, tykkelse på strengene også videre.
Stemme banjoen
Av og til trenger man å stemme banjoen, og det gjøres ved at man skrur på stemmeskruene på hodet eller den femte strengen. Det kan være på grunn av temperaturforskjeller eller at banjoen har blitt fraktet. Da kan det være kjekt å ha et stemmespparat kalt tuner. Med denne får man den perfekte klangen i strengene.
Det kan også man vil stemme banjoen mellom låter man spiller og da er en tuner det perfekte hjelpemiddelet.
For å avlaste litt i sittestillingen og få det beste grepet, bør man ha en skulderrem på banjoen. Den festes enkelt i kroppen, slik at man bare kan hive reima over skulderen.
Når man så skal ta en pause fra banjospilling, bør man ha et stativ slik at banjoen bevares og kan være en pyntegjenstand i stua eller rommet.
Skal man ut å reise eller ha med banjoen i bilen, da kan en koffert være kjekt. Denne er både foret og polstret slik at banjoen ikke tar skade og blir oppbevart på den aller beste måten.
Lærebok for banjo
Kunsten å spille banjo ligger i utstyret man har. En god start er å anskaffe seg disse tingene, og deretter en god lærebok for banjospilling. Da er man allerede godt på vei tilbake til en varm sommerkveld i datidens Mississippi ved elvebredden med dixielandbanjoen sin, en klunk hjemmebrygget whisky og god stemning.
Vi vil vel alle finne en snarvei til å bli bedre i noe uten å legge altfor mye tid og innsats i det. Men det finnes egentlig ingen snarveier, selv ikke når den gjelder å bli god å spille banjo. Man må øve og øve, lytte til musikk og ellers gi seg fullt og helt til å bli så god som man bare kan. Det er likevel noen ting man kan gjøre som ikke involverer øving, men som vil gjøre at banjospillingen høres bedre ut. Her kommer en liten liste over fem enkle grep man kan gjøre.
Bytt ut de gamle strengene
Dette er noe man bør gjøre med jevne mellomrom. Noen mener ett par ganger i året, andre en gang i måneden. Det kommer selvfølgelig an på hvor mye man spiller, men å bytte strenger regelmessig kan være en god huskeregel. Skitne og utslitte strenger vil nemlig døyve tonen i instrumentet og kan til og med gå ut over klangen. Når man har fått øvd litt og begynner å få teken på skifte av banjostrengene, er det ikke noe problem å skifte dem så ofte du selv ønsker. Med nye strenger vil banjoen få et nytt og forbedret liv.
Juster halestykket
Ved å justere halestykket kan man endre vinkelen til strengene som presses ned. Jo brattere vinkelen er, jo hardere vil man presse strengene nedover og desto skarpere tone vil man få. Desto mindre vinkelen er, jo mildere vil klangen bli. Det er ikke alle halestykker som er justerbare, men da må man forsiktig skru den av og justere vinkelen før man fester den igjen. Bare ved å justere halestykket kan det hele bli en ny opplevelse, samtidig som man får den riktige lyden.
Stram strengene til jevnt over
Ved å holde strengene jevnt stramme, vil lyden fra banjoen høres best ut. Jo strammere man stemmer banjoen, jo lysere og klarer blir tonen. Prøv å stem banjoen så høyt opp mot en H som mulig, men ikke lenger. Da vil man få den optimale lyden for å spille alle typer banjo-musikk. Man strammer strengene ved å skru på stemmeskruene.
Bytt ut banjo broen
Det finnes en hel del forskjellige broer på markedet. Hver og en av dem kan endre lyden på banjoen på ulike måter. Noen skaper en mer balansert tone, med en mer hørbar mellomtone og mindre innsnevret frekvens. Broen kan ha en tendens til å sige mot midten etter en stund, på grunn av belastningen fra strengene og trykket. Denne buen kan både gi banjoen et annet lydbilde og det kan bli mye vanskeligere å spille rent.
Prøv ut nye plekter til banjoen
Det finnes utrolig mange forskjellige plekter til banjo. De lages i forskjellige materialer, har ulik form og til om med ulike vinkler. Man kan prøve ut mange plekter for å finne det som passer best for en selv. Det som fungerer for en person, fungerer ikke for en annen. Plekter får man i herdet stål, bronse, nikkel, plast eller messing. En type kan passe til en spesiell sjanger og et annet plekter passer til en annen type.
Dette var fem tips til å bedre klangen i banjoen før man begynner å øve. Selvfølgelig blir man ingen banjospiller kun ved å endre på disse tingene, men det er en god start. Dessuten finner man ut hva som passer for en selv. Selv om noen sikkert vil påstå at man ikke bør gjøre det, og heller bruke det, så er det helt og holdent en selv som må finne ut hva som fungerer.
Det er ingen tvil om at musikk er som alt annet, den forandrer seg. Noen ganger går den i loop, og plutselig hører alle på Hair-musikalen på Spotify eller gamle plater med Sally Oldfield. Av og til tar man i bruk gamle instrumenter og lyder, og bruker dem i sin samtidsmusikk. Hayseed Dixies er et eksempel på det.
Opprinnelsen
For det var nemlig påvirkningen fra hva foreldrene hørte på som fortsatt sitter som klistret i musikkføttene til disse kara. Foreldrene hørte nemlig på Bluegrass, en retning innenfor countrymusikken og den påvirkningen de fikk fra de afroamerikanske musikerne, slik som gospel og blues. Bluegrass kjennetegnes for et høyt tempo og fengende låter.
Barndomsminner
For det var ikke bare musikken foreldrene hørte på som var inspirasjonskilder for guttene i Hayseed Dixies. Deres egen generasjon hadde også sin musikk. Rock var en av disse. Og de to sjangrene har vist seg å være enkle å kombinere. Det er fordi det brukes mye av de samme instrumentene i musikken. Men det har også med lydbildet og takten i musikken. Begge sjangrene har et høyt tempo. Noe som passer utmerket for utagerende ungdom.
Ny sjanger
Med disse minnene ble musikken en viktig del av livet til disse karene, som i dag har dannet gruppen Hayseed Dixies. De spiller en form for ”Rockgrass” en blanding av rock og bluegrass, der de tar verdenskjente slagere og transformerer dem til sine egne. For det er nemlig disse rockelåtene som de selv hørte på da de var små som er fundamentet for musikken deres. Sammen med de eldgamle instrumentene, skaper de en virkelig hillbilly-sound på musikken sin.
Navnet på bandet
Navnet på bandet er også genialt. De tar to aktuelle ord, hay som betyr høy på norsk, og seed som betyr frø. Dixies er det uformelle navnet på Sør-Statene i USA, og dermed har man hele betydningen. For det første henspiller ”hay” på at dett er skikkelig bondetamper. For det andre spiller ”seed” både på at det ble sådd et frø i dem da de hørte musikken for første gang, men også at deres reise startet der den gjorde. I tillegg viser de til at de er fra Sør-Statene. Alle delene av band-navnet er ting man kan assosiere med denne livsstilen, musikksjangeren og historie.
Fremtiden
Det er mange indikasjoner på at gammel og ny musikk i en ny form er populært blant folket. Country-musikk er populært som aldri før, og festivaler men disse teamene dukker opp stadig vekk. Med slike nye påfunn som ”rockgrass” er, vil man også forene to generasjoner med musikk, og dermed vil man ikke glemme opprinnelsen og historien. Det er ved å kunne sin historie at man kan se framover, er det mange som sier. Og det er med historiekunnskaper også disse karene kunne lage sin nye sjanger.
Banjoen i fremtiden
Dette eksempelet viser bare at selv banjo har en stor fremtid. Den er like aktuell nå som den var for hundre år siden, og kan like gjerne brukes som hvilket som helst annet instrument. Grunnen til det må være den særpreg og spesielle klang. Kanskje vil det komme nye varianter av sjangre ettersom tiden går. For musikken er alltid i forandring. Akkurat som alt annet.
Banjoen er like aktuell nå som noen gang før. At den pent er nødt til å finne seg nye markeder, er ikke noe unikt for dette instrumentet. Og det er det som er så spennende med all slags musikk, for man vet aldri hvordan det vil fortsette å påvirke mennesker og samfunn verden over. Banjoen er kommet for å bli, og den har en spennende framtid.
Veldig mange tror at en banjo er billig men det er ikke sant
og dette er en utfordring som svært mange banjoelskere sliter med. De har ikke
råd til en skikkelig banjo og det kan være vanskelig for enkelte å spare til en
banjo. Derfor har vi skrevet en bloggpost nå om hvordan du kan finansiere ditt
favorittinstrument:
Kredittkort
Hvis du ønsker en god og kortsiktig måte å finansiere
banjoen på så kan et kredittkort være tingen. Det er veldig enkelt å få
kredittkort og det er veldig enkelt å bruke. Dessverre så er renten høy så det
er ikke anbefalt å kjøpe banjo over tid på kredittkort. Hvis du f.eks venter på
skattepenger eller feriepenger for å kjøpe en banjo så kan et kredittkort være
en svært gunstig måte å finansiere banjoen på.
Forbrukslån
Forbrukslån har et veldig frynsete rykte og det ikke uten grunn. Det er flere som har lånt seg bort både gård og grunn men for oss banjoelskere så kan det definitivt være en mulig for å finansiere alle banjoers mor. Renten på forbrukslån begynner å bli ganske grei så det er ikke helt umulig at dette kan være et veldig godt alternativ for veldig mange. Det er likvevel viktig å huske på å betale ned lånet så raskt som mulig, man ønsker ikke å betaler banjo-renter.
Lån fra familie
Det er kanskje litt kleint å spørre de du er glad i om de
har noen penger som du kan låne til en banjo men når du tenker over det så er
det jo faktisk de som nyter godt av at du spiller banjo. Her kan man slippe
unna renter og ikke minst bidra positivt til lydbildet hjemme.
Prøv lykken på nettcasino
Dette er en annen form for finansiering med høy risiko men det kan være verdt det. Vi vet at det flere spilleglade banjospillere i Norge. Hvis du er usikker så kan du prøve deg på noen av Mr Green gratis spinn.
Spar penger
Som alltid så sparer vi det beste til slutt. Sparing uansett inntekt er den beste måten å finansiere din banjo på. Du slipper å pådra deg gjeld eller risiko. Det føles veldig mye bedre å finansiere en banjo med dine egne penger enn noen andre sine penger. Da får banjoen en historie som man faktisk ikke kan sette en pris på.
