Det fascinerende instrumentet banjoen, som har fire, fem eller seks strenger, har en interessant historie som kan spores tilbake helt til 1600-tallets Afrika. Deretter brakte slavene banjoen videre til USA, og derfra spredte den seg over hele verden. Bli med på en reise tilbake i tid med disse morsomme faktaene om banjoen!
Banjoen er kanskje ikke det mest utbredte instrumentet her i Norge, men er likevel et kjent instrument for de fleste. De fleste starter med en gitar, men banjoen er kjent for sin unike sound og er en perfekt utfordring for alle som ønsker å utvikle musikkspillingen sin. En vanlig banjo koster ikke all verden, og blar du opp et par tusenlapper får du god banjo! Du trenger altså ikke vinne i Lotto eller ha superflaks på nettets nyeste casinoer for å ha råd til å begynne å spille banjo!
Over til ti (litt) morsomme fakta om banjoen.
1. Banjoen ble brukt av vestafrikanske slaver så langt tilbake som på 1600-tallet.
2. Ny forskning innen vestafrikansk musikk viser spor etter over 60 klimpreinstrumenter, som alle i en eller annen grad viser likhetstrekk med banjoen. Disse er sannsynligvis forgjengerne til banjoen.
3. Det tidligste beviset vi har på klimpreinstrumenter kommer fra Mesopotamia for rundt 6 000 år siden.
4. Den første definitive beskrivelsen av banjoens opprinnelse kommer fra et dagboknotat av Sir Hans Sloane i 1687. Han var en engelsk lege som besøkte Jamaica, og kalte dette afrokaribiske instrumentet en «strum stump».
5. Allerede på tidlig 1900-tall hadde banjoen blitt stavet på 19 forskjellige måter, fra «banza» til «bonjoe».
6. Den tidligste referansen vi har til banjo i Nord-Amerika dukket opp i John Peter Zengers The New York Weekly Journal i 1736.
7. William Boucher (1822-1899) var den første som drev med kommersiell produksjon av banjoer. The Smithsonian Institution har tre av hans banjoer fra årene 1845-1847. Boucher vant flere medaljer for sine fioliner, trommer og banjoer på 1850-tallet.
8. Joel Walker Sweeney (1810-1860) var den første profesjonelle banjospilleren som lærte å spille direkte fra afroamerikanerne, og den første dokumenterte hvite banjospilleren gjennom tidene.
9. Etter 1850 ble banjoen stadig mer populær i USA og England, som et muntert instrument for populærmusikk.10. Jazzalderen skapte et lite hysteri rundt den meget populære firestrengede versjonen av banjoen. Rundt 1940 ble den firestrengende banjoen delvis erstattet av gitaren.
I dagens travle verden er vi blitt mer og mer vant til at det alltid er mye støy rundt oss. Enten du er i trafikken, på butikken eller på jobb, må man finne seg i at det er svært mye støyende lyder fra omgivelsene. Når man kommer hjem kan det være annen type støy som venter deg, spesielt hvis du har barn i huset, eller hvis TV-en alltid er påslått. Derfor er det viktig å slappe av fra tid til annen. En god avslappingsøkt kan være med på å lade batteriene, slik at du er klar til nye tak. Mange liker å høre på beroligende, harmonisk musikk når de slapper av, og det er her banjomusikk kommer inn.
Banjomusikken er ikke like støyende som andre typer instrumenter
Det er liten tvil om at banjo ikke er like støyende som andre instrumenter. De fleste kan være enige om at en el-gitar skaper mye støy, enten du liker det eller ikke. På samme måte vil nok de fleste nikke anerkjennende og si seg enige i at banjoen ikke er i nærheten av like støyende. Dette er på grunn av de harmoniske, myke tonene den gir, sammenlignet med mange andre instrumenter.
Hvis du ikke har noen innadgående kjennskap til banjomusikk enda, er det ingen grunn til å fortvile. Det finnes svært mye gratis banjomusikk du kan høre på, for å bli bedre kjent med denne herlige musikkstilen. På nettstedet YouTube finnes det svært mye banjomusikk fra artister over hele verden lett tilgjengelig. Her kan du få en god innsikt i hvordan banjomusikk bruker å høres ut, hvilke ulike stilarter som finnes innen banjomiljøet, og kanskje finner du en ny favorittartist som bruker banjoen?
Den harmoniske banjospillingen passer godt inn i enhver situasjon
Nesten uansett hva du driver med, kan det være passende å høre på banjomusikk. Kanskje sitter du ofte i rushtrafikk på vei til og fra jobb, og opplever det som stressende? Sett på banjomusikk på bilens høyttaleranlegg og kjenn roen senke seg over kroppen. Kanskje er du en av dem som sitter på jobb og irriterer deg over åpne kontorlandskaper som fører til svært mye støy fra kolleger som ikke har det samme synspunktet på arbeidsro som deg? Da kan du finne frem øretelefonene, sette på beroligende banjomusikk og fokusere fullt ut på jobbingen din.
Banjomusikk fungerer også godt i bakgrunnen hvis du sitter og driver med fritidsaktiviteter eller spiller spill. Enten du foretrekker brettspill, dataspill eller online casino er det liten tvil om at banjomusikk kan skape god stemning – enten man sitter alene, sammen med familie, eller med en vennegjeng. Kanskje kan du introdusere familie og venner for banjomusikkene, for å spre det glade budskapet?
Det er liten tvil om at banjomusikk har et stort nedslagsfelt. Faktisk større enn man skulle tro. Nesten uansett hvilken type musikk folk foretrekker, er det svært mange som kan si seg enig i at banjomusikk absolutt ikke er så verst, selv om det egentlig er langt unna folks typiske favorittsjanger.
Banjoens historie har ingen tydelig start, men røttene kan spores helt tilbake til 1300-tallets Afrika, om ikke lenger. I dag assosieres banjoen med Appalachia, bluegrass-musikk og komplekse fingergrep.
På veien har banjoen utviklet seg fra sin start som et rustikt instrument laget kun av naturlige materialer, til et moderne, metallisk instrument kjent for sin særpregede klang.
Med spillere over hele verden som stadig utvikler nye måter å bruke banjoen på, vil historien om banjoen garantert utvikle seg i nye, og uventede, retninger i årene framover. Den er allerede ganske interessant, og uansett om favoritthobbyen din er musikk, fjellturer eller nettcasino så kan du finne glede i denne artikkelen!
Banjoens histore
Det første historiske tegnet på banjoen finner vi fra Afrika på 1300-tallet, men med tanke på mangelen av nedtegninger og dokumenter fra den tidsperioden, kan vi anta at instrumentene fantes i områdets også før den tid.
Den afrikanske forgjengeren til banjoen kom ikke fysisk til resten av verden. I stedet kom den i hodet til de afrikanske slavene som ble tatt med mot sin vilje, og uten sine eiendeler. De husket hvordan de skulle lage instrumentene som ble brukt i deres kultur, og da de kom fram lagde de banjoen med materialene de hadde for hånden.
Slavene ble først tatt med til Karibien, så det er fra øyplantasjene vi finner de første sporene etter banjolignende instrumenter. Etter hvert som slaveriet spredde seg til fastlandet i USA spredde både den afrikanske musikken og instrumentene seg også der.
Slaveeierne innså at favorittinstrumentene til slavene, tromme, kunne brukes til å kommunisere mellom plantasjene og hjelpe planlegge motstand. Derfor ble trommer bannlyst, noe som gjorde at banjoen, eller «banjar» som den ble kalt da, ble populær.
Materialene som ble brukt til å lage banjoen var enkle: en uthulet frukt, en trehals, et dyreskinn som ble strukket over frukten, og strenger laget av hestehår, dyreinnmat eller annet passende materiale.
De første banjoene hadde ingen bånd, kun tre eller fire tunge strenger, og en dypere, mykere lyd enn de fleste moderne banjoer.
Vi vet at banjoen hadde spredd seg relativt bredt innen 1781, da Thomas Jefferson skred om slavene på plantasjen sin at deres foretrukne instrument var banjar, som de tok med seg fra Afrika.
Det tok ikke lang tid før også hvite mennesker lærte seg å spille instrumentet fra både slaver og frie sorte menn, særlig i Appalachene, hvor banjoen ofte var laget av skinn fra skogmurmeldyr.
Banjoen spredte seg enda raskere på 1830- og 1840-tallet da musikere som Joel Sweeney og Dan Emmet gjorde suksess med en slags form for underholdning kalt minstrel. De fremførte musikk som mobbet afroamerikansk kultur, med brent kork gnidd ut i fjeset – kjent som blackface. Bandene bestod vanligvis av en banjo, en fele, og en tamburin.
På 1840-tallet reiste hundrevis av minstrelgrupper rundt og opptrådte over hele USA og også utenfor landets grenser. Joel Sweeney spilte til og med banjo for Englands dronning Victoria, hvor han la en del av grunnlaget for at instrumentet er populært den dag i dag.
Under borgerkrigen i USA underholdt banjospillere troppene på begge sider. Etter krigen forsøkte mange hvite musikere å frigjøre banjoen fra koblingen mot blackface-minstrelgruppene, og på universiteter over USA vokste det fram banjoorkester. Banjoen ble et populært orkesterinstrument og ble blant annet brukt til å spille europeisk dansemusikk.
I de dype sørstatene i USA fortsatte banjoen å vokse i popularitet som et folkeinstrument, og immigrantene fra Europa spilte ulike versjoner av gammel folkemusikk på banjoen. Regionale spillestiler utviklet seg over tid, noe som innebar at den første store stjernen i radioprogrammet Grand Ole Opry, Uncle Dave Macon kunne spille banjoen i 17 forskjellige stiler.
I sørstatene spilte banjoen også en viktig rolle i utviklingen av tidlig jazzmusikk og blues. Jazzband både i New Orleans og andre steder foretrakk banjoen framfor gitaren i de tidlige årene. Selv de første jazzmusikalene på 1920-tallet brukte en eller flere banjoer i orkesteret.
Den store depresjonen, både i USA og i resten av verden, førte til at de fleste jazzbandene tok i bruk gitaren, som kostet en tredjedel av en banjo.
Den best kjente bluegrass-banjospilleren gjennom tidene, Earl Scruggs (1924 – 2012) var ansvarlig for å gjøre banjoen populær over hele nasjonen, og inspirerte en haug av etterfølgere som kopierte hans teknikk og dannet bluegrass-band over hele det nord-amerikanske kontinentet. I bluegrass, som i jazz, spiller musikerne ofte improviserte soloer basert på velkjente rytmer.
Banjoen spilte ofte en mer rytmisk og støttende rolle i bluegrass, men ekstreme nivåer av virtuositet og komplekse teknikker har utviklet banjoen til et svært kapabelt soloinstrument i bluegrass-miljøet.
Klassiske komponister som Kurt Weill, Ernst Krenek, og mer nylig Hans Werner Henze har inkorporert banjoen inn klassiske orkester. Béla Fleck har gitt banjoen et liv innen moderne jazz, fusion og verdensmusikken som soloartist, og utvidet grensene for hva som er mulig å gjøre med instrumentet.
Béla Fleck er født i New York, og har fra han var en liten gutt alltid elsket musikk. Det skulle likevel ta lang tid før han begynte å spille banjo. Først da han var 15 år fikk han sin aller første banjo av sin bestefar. Da hadde han allerede lært seg flere andre instrumenter. Etter at han var ferdigutlært på høyskolen, spilte han som gatemusikant i mange år med sin venn Mark Schatz. Han startet etter hvert i New Grass Revival og The Fleckstones. Han spiller også med sin berømte kone, Abigail Washburn, som også spiller banjo. Denne kombinasjonen av oppvekst, inspirasjon og engasjement har gjort Béla til en av verdens beste banjoister gjennom tidene.
Her kommer en liten artikkel om hans band og hvordan han etter hvert møtte sin 19 år yngre kone, Abigail Washburn.
New Grass Revival
Dette bandet ble samlet i 1971, og gjennom 18 år utgav bandet 20 album. Bandet spilte på gammel tradisjonell folkemusikk, men også utseende og bekledning bar preg av at gruppen var fascinert av den stilen. Samtidig eksperimenterte de med ny musikk, som i enkelte miljø ikke ble godt tatt i mot. Fleck kom ikke inn før i 1981, men hans nærvær og spill tok bandet til nye høyder, med låter som ”Big Foot” og ”Seven by Seven”, og man hørte fort at musikken var preget av progressiv musikk.
The Fleckstones
Dette ensemble ble startet opp i 1988, etter at Fleck var med i en tv-sendt forestilling på PBS. Det var mange kjente musikere som deltok, og Bela ville fortsette samarbeidet etter at sendingene var over. De ble enige om å kalle bandet Béla Felck and the Fleckstones. Fleckstones blandet bluegrass og jazz, og musikken ble noe helt nytt for lytterne som samtidig elsket det de hørte. Bandet bestod av Bela, brødrene Wooten og Howard Levy. Fleckstones elsket å kle seg ut som superhelter og skurker. De gjorde innspillinger med andre kjente artister som blant annet Stevie Wonder og Bonnie Raitt.
De fikk etter hvert stor oppmerksomhet for sine nye veivalg som kombinerte improvisasjon, jazz og bluegrass, og et instrument som irriterte noen, nemlig drumitaren, eller zendrum, en elektronisk trommemaskin. Bandet mottok 6 Grammys og flere nominasjoner i samme konkurranse.
Fleck og Washburn
Som to av verdens beste banjoister, har mange kalt paret for en helligdom og lykketreff. De møttes på en tilstelning der han spilte og hun danset. Men senere har han også produsert musikk for henne, som er mer oldtime-inspirert musikk.
Det er Bela Fleck sin elskov til banjo, bluegrass og folkemusikk som i sin tid gjorde at han ble en banjoist. Etter den tid har han spilt i noen av de beste bandene for den tradisjonelle musikk-sjangeren, som han og musikerne har videreutviklet i en mer moderne retning, med inspirasjon fra andre sjangre som jazz og rock. Selv om de var mest aktive i en tid der andre typer musikk ble mer populær, har sjangeren alltid holdt seg aktuell, spesielt i countrymiljøet og for dem som elsker tradisjonell amerikansk sør-stat-musikk.
Musikken som er videreutviklet fra eldre amerikansk musikk bruker også trommer og andre rytmeinstrumenter, det brukes ikke i f.eks. bluegrass. Selv om banjoen stammer fra trommer og afrikanske strengeinstrumenter så ble ikke dette brukt i tidlig amerikansk musikk. Det er den senere tids musikk hvor trommer er viktig, i bluegrass er det f.eks. mandolinen som har rollen som skarptrommen har på et trommesett.
Bandet hans ”Bela Fleck and the Fleckstones” er fortsatt aktive, med et lite opphold mellom 2012-16. Med bandet opptrer de på festivaler og konserter spesielt i USA, men også utenfor landegrensene. Han spiller også konserter med sin kone.
Dette er en liten smakebit på livet til den berømte banjoisten Béla Fleck, og den som vil finne ut mer kan finne mer stoff om ham på internett.
Man skulle kanskje tro at banjo var et instrument som var helt ulikt alt annet, men det er mange ting som gjør at for eksempel en gitarist forholdsvis enkelt kan lære seg å traktere en banjo.
Banjo er et strengeinstrument med 4,5,6 eller 8 strenger, men den mest vanlige varianten er den med 5 strenger. Denne har fortid i oldtime og bluegrass/dixieland-miljøet fra datidens Amerika med raseskille, bondesamfunn og forbudstid.
Det som er spesielt med banjoens form er i hovedsak to ting. Det ene er størrelsen. Den er relativt mye mindre enn en gitar, med liten kropp og ganske lang hals.
I tillegg starter den femte strengen på det femte båndet. Dermed har den sin egen stemme-skrue som er festet til strengen på det femte båndet. Dette skulle gi en helt spesiell musikalsk effekt som ga sjangrene sin helt særegne lyd.
Dersom man ønsker å spille banjo har man helt sikkert en forkjærlighet for denne type musikk og livsstil.
Man spiller relativt fort på en banjo, men man følger de vanlige grepene som man gjør på en gitar. Det som kanskje er felles og som gjelder for alle mulige ting, er at det er viktig å ha det rette tilleggsutstyret.
Viktig med riktig utstyr…
Det første man kan gjøre er å skaffe seg et passende antrekk. Det kan bestå av en cowboyhatt, med dertil passende antrekk. Hvorfor ikke anskaffe seg et par cowboystøvler med det samme. Når man har fått på seg antrekket og tent opp en fet sigar, kjøpt på en tur til Havanna, kan man spankulere rundt en stund. Deretter kan man hoppe opp på hesteryggen. Her kan man virkelig la inntrykkene øse på mens man rir av gårde med banjoen godt festet på ryggen.
Når man så har fått åndet inn den riktige følelsen, bør man tenke på de tekniske detaljene. Det er en del tilleggsutstyr man kan trenge.
Det første man kan tenke på er en shubb, eller et sliderør som festes på fingeren for å skape en spesiell lyd. Shubben har en del som sitter fast og en del som kan roteres slik at man kan veksle mellom stilarter og tempo.
I tillegg trenger man en capo. Den legger et jevnt press på strengene for å oppnå den kule effekten. Man velger hvor mye capoen skal strammes etter stilart, tykkelse på strengene også videre.
Stemme banjoen
Av og til trenger man å stemme banjoen, og det gjøres ved at man skrur på stemmeskruene på hodet eller den femte strengen. Det kan være på grunn av temperaturforskjeller eller at banjoen har blitt fraktet. Da kan det være kjekt å ha et stemmespparat kalt tuner. Med denne får man den perfekte klangen i strengene.
Det kan også man vil stemme banjoen mellom låter man spiller og da er en tuner det perfekte hjelpemiddelet.
For å avlaste litt i sittestillingen og få det beste grepet, bør man ha en skulderrem på banjoen. Den festes enkelt i kroppen, slik at man bare kan hive reima over skulderen.
Når man så skal ta en pause fra banjospilling, bør man ha et stativ slik at banjoen bevares og kan være en pyntegjenstand i stua eller rommet.
Skal man ut å reise eller ha med banjoen i bilen, da kan en koffert være kjekt. Denne er både foret og polstret slik at banjoen ikke tar skade og blir oppbevart på den aller beste måten.
Lærebok for banjo
Kunsten å spille banjo ligger i utstyret man har. En god start er å anskaffe seg disse tingene, og deretter en god lærebok for banjospilling. Da er man allerede godt på vei tilbake til en varm sommerkveld i datidens Mississippi ved elvebredden med dixielandbanjoen sin, en klunk hjemmebrygget whisky og god stemning.
Vi vil vel alle finne en snarvei til å bli bedre i noe uten å legge altfor mye tid og innsats i det. Men det finnes egentlig ingen snarveier, selv ikke når den gjelder å bli god å spille banjo. Man må øve og øve, lytte til musikk og ellers gi seg fullt og helt til å bli så god som man bare kan. Det er likevel noen ting man kan gjøre som ikke involverer øving, men som vil gjøre at banjospillingen høres bedre ut. Her kommer en liten liste over fem enkle grep man kan gjøre.
Bytt ut de gamle strengene
Dette er noe man bør gjøre med jevne mellomrom. Noen mener ett par ganger i året, andre en gang i måneden. Det kommer selvfølgelig an på hvor mye man spiller, men å bytte strenger regelmessig kan være en god huskeregel. Skitne og utslitte strenger vil nemlig døyve tonen i instrumentet og kan til og med gå ut over klangen. Når man har fått øvd litt og begynner å få teken på skifte av banjostrengene, er det ikke noe problem å skifte dem så ofte du selv ønsker. Med nye strenger vil banjoen få et nytt og forbedret liv.
Juster halestykket
Ved å justere halestykket kan man endre vinkelen til strengene som presses ned. Jo brattere vinkelen er, jo hardere vil man presse strengene nedover og desto skarpere tone vil man få. Desto mindre vinkelen er, jo mildere vil klangen bli. Det er ikke alle halestykker som er justerbare, men da må man forsiktig skru den av og justere vinkelen før man fester den igjen. Bare ved å justere halestykket kan det hele bli en ny opplevelse, samtidig som man får den riktige lyden.
Stram strengene til jevnt over
Ved å holde strengene jevnt stramme, vil lyden fra banjoen høres best ut. Jo strammere man stemmer banjoen, jo lysere og klarer blir tonen. Prøv å stem banjoen så høyt opp mot en H som mulig, men ikke lenger. Da vil man få den optimale lyden for å spille alle typer banjo-musikk. Man strammer strengene ved å skru på stemmeskruene.
Bytt ut banjo broen
Det finnes en hel del forskjellige broer på markedet. Hver og en av dem kan endre lyden på banjoen på ulike måter. Noen skaper en mer balansert tone, med en mer hørbar mellomtone og mindre innsnevret frekvens. Broen kan ha en tendens til å sige mot midten etter en stund, på grunn av belastningen fra strengene og trykket. Denne buen kan både gi banjoen et annet lydbilde og det kan bli mye vanskeligere å spille rent.
Prøv ut nye plekter til banjoen
Det finnes utrolig mange forskjellige plekter til banjo. De lages i forskjellige materialer, har ulik form og til om med ulike vinkler. Man kan prøve ut mange plekter for å finne det som passer best for en selv. Det som fungerer for en person, fungerer ikke for en annen. Plekter får man i herdet stål, bronse, nikkel, plast eller messing. En type kan passe til en spesiell sjanger og et annet plekter passer til en annen type.
Dette var fem tips til å bedre klangen i banjoen før man begynner å øve. Selvfølgelig blir man ingen banjospiller kun ved å endre på disse tingene, men det er en god start. Dessuten finner man ut hva som passer for en selv. Selv om noen sikkert vil påstå at man ikke bør gjøre det, og heller bruke det, så er det helt og holdent en selv som må finne ut hva som fungerer.
