Det fins mange måter å tilfredsstille seg selv på, noen mer avanserte enn andre. Noen er fornøyd med høyrehånda, mens andre vil ha det litt mer sofistikert. Vi husker alle filmen om den fingernemme doktoren, men sexleketøy kan gjøre mer for deg enn du tror. Skal du likevel velge ett billig sexleketøy, kan en dildo være tingen.
Dildoer
En dildo er en replika av en ekte erigert penis. Det kan til og med være en avstøpning av mannen din sin eller en kjent pornostjerne. Det er et relativt billig sexleketøy som kan brukes alene eller med sin partner. Det fins dildoer som tilfredsstiller alle behov, enten du er kvinne eller mann.
Det fins mange typer:
*Dildo
*Vibrator
*Analplugg
*Buttkuler
*Klitorisføler
*Strap-on
*Dobbel dildo
Dette er bare et lite utvalg. Kan du la vær å utforske det mer?
Andre sexleketøy
Det er mange andre måter å leke på. Det kan være for å skape en gnist i sexlivet, eller å tilfredsstille behov man har. Sexlysten varierer gjennom livet og noen ganger er det greit å ha leketøyene tilgjengelig.
Man sier at det er kun den seksuelle fantasien som setter grenser og slik er det også med sex. Når man snakker om god sex mellom to personer, er det mange ting man kan gjøre. Som for eksempel å kle seg ut. Noen liker å dominere eller å bli dominert, og denne formen for sex kalles BDSM.
Her kan alt fra gagger til pisk være spennende å utforske. Det handler om å bevege seg mot smertegrenser, men aldri å gå over. Det handler også om rollespill, noe mange har behov for i en stadig mer travel og stressende hverdag. Vil du ta steget ut i BDSM, kan du finne mange billige sexleketøy. For du kan sikkert lage moro uten sexleketøy, men har du dem tilgjengelig, så vil det garantert bli hett. Noe du kanskje har lengtet etter?
Er du helt fersk på banjoen? Har du så vidt fått tilpasset den deg, men vet ikke hvordan du skal gå videre? Har du lært deg noen akkorder, men synes det er vanskelig å lære de sangene du ønsker å lære?
Da kan du prøve ”duelling banjos”!!!
Duelling banjos er rett og slett en sang man kan spille med en annen banjoist eller man kan følge en snutt på internett. Da får man nemlig lært seg akkordene samtidig som man lærer seg å tenke med hendene. Med det mener vi at du lærer spillet uten å tenke for mye over det og at banjo-spillingen begynner å ligge i hendene. Det er vel det de kaller læring, enten det er i arbeidssammenheng eller å spille på banjo.
”Duelling banjos” er tatt fra en scene i en film fra den amerikanske thrilleren Deliverance fra 1972. Da ser vi en mann med en gitar og en gutt med en banjo som duellerer. Først går det sakte men sikkert, så øker takten. Filmen handler om en reise gjennom den amerikanske landsbygda, tildelt ville og øde landskap. I filmen er det både elverafting og en piknik med døden selv.
Temaet er også godt beskrevet i humoravdelingen, der frosken Kermit og den kjente skuespilleren Steve Martin også duellerer med banjoene sine. Kermit er frosken i den kjente tv-serien ”The Muppet Show” som gikk på tv på 1980-tallet. I serien finner man figurer som Miss Piggy, Fozzie the Bear, Gonzo, Floyd Pepper og alle de andre morsomme karakterene. I hvert program er det ofte med en skuespiller eller annen kjendis som deltar i Kermit og de andre sine morsomme påfunn. I denne episoden var det Steve Martin som var gjesten.
Steve Martin er en amerikansk skuespiller som er kjent for sine morsomme karakterer. Han debuterte tilbake i 1967, og spilte i flere tv-serier, før han virkelig slo igjennom på film med for eksempel Three Amigos og Roxanne. Steve er blant annet en eiendomsmegler før han ble skuespiller, men har også peiling på banjospill.
Muppet Show
Det var en skikkelig bonus for banjospillere når Steve ble med i Muppet Show, nesten som en god casino bonus. I episoden med Steve og Kermit spiller de to så busta fyker. Det starter rolig, men så går det fortere og fortere. I scenen ser vi at Steve behersker banjoen veldig bra, men at Kermit mest sannsynlig bare er en dukke som bare mimer. På slutten klager Kermit på Steve for at han skal ha misset en akkord, og da får publikum seg en god latter.
Det som er fint med å duellere er at man må tenke fort og spille nøyaktig det som den første har spilt. Det er både utfordrende, morsomt og lærerikt å spille banjo på denne måten. Når man blir flinkere og spillet går mer automatisk, så kan man skifte sang eller øke takten, og man kan begynne å lage og produsere musikk til f.eks. underholdning. Eksempler på slik underholdning er fornøyelsesparker som har Ville Vesten eller Hillbilly som temaer. Casinoer er også ofte bygd opp rundt temaer, og noen Topp 10 Nye Casinoer har western themes på noen av spillene sine, de vil alltid trenge ny musikk. Filmer og reklamer trenger også musikk, så mulighetene er mange.
Når man skal duellere så trenger man to banjospillere. Det er nødvendigvis ikke helt sant. Dersom man bare spiller for seg selv, kan man følge en av snuttene på Youtube eller andre plattformer på internett, og dermed lære seg teknikken helt uten andre til stedet. Skulle man være så heldig å være to banjospillere, så har man alle tiders mulighet for å lære seg ”duelling banjos”. Det er likevel en fordel om det er en som kan banjospill ganske godt fra før, slik at denne kan lede den andre.
Så etter å ha studert denne sangen, så er det bare å sette i gang å duellere. Det er en enkel og morsom måte å lære seg å spille banjo på.
Når man spiller banjo, er det flere ting å tenke på. Banjospill krever sin mester, og får å få frem de reneste toner må man øve en hel del. Noen mener banjo er mye vanskeligere å lære seg enn for eksempel gitar, mens andre synes gitar med seks strenger er vanskeligere. Noen mener det er vanskeligere å få til den riktige lyden på banjo, mens andre sier at det å spille akkordene på gitar er mye vanskeligere. Hva som er riktig kommer nok an på mange ting, men at folk har forskjellige meninger, det er visst og sikkert.
Det å spille banjo, eller et strengeinstrument generelt, gjør at man ofte får såre fingertupper. Det er fordi man presser fingerspissene veldig hardt ned mot strengene for at man skal få best mulig klang. Det som er viktig å huske på, er at dette er noe som går over. Etter hvert blir fingrene mer hardhudete, og da tåler man mer trykk. Det er ingen grunn til å la vær å spille selv om blir sår på fingrene, selv om det kan være ubehagelig i starten.
En banjo er veldig liten, og derfor kan det være vanskelig å bli vant med den. Dette er spesielt for de som har spilt gitar tidligere, så må man holde kroppen litt annerledes. Det er ofte ryggseler til banjo, og med de kan man stille inn banjoen slik som passer best når man skal spille. Mange banjoister står og spiller, mens andre foretrekker å sitte. Uansett er det viktig at du finner den beste stillingen når du spiller.
Selv om ingenting er umulig, begrenser banjospill seg til noen få musikksjangere. De mest vanlige er country, folkemusikk, bluegrass og dixieland. Men at banjoen også finnes i andre sjangere kan man høre dersom man hører på Nelly Furtados sin Forca eller Volbeat sin For Evigt eller Sad Mans Tongue. I disse låtene hører man at banjo brukes gjennom hele låta eller i mellomspillet. Banjo har også blitt hørt i elektronisk musikk. Så selv om man kan bruke banjo til hva man vil, så begrenser mye av musikken seg til de fire sjangrene tidligere nevnt.
Man må kanskje begynne å kle seg i cowboy-klær. For å passe inn i miljøet, er det nå Boots, dongeri og skjorte som gjelder, eller kanskje den slitte snekkerbuksa endelig kan komme til sin rett. Har man i tillegg en cowboy-hatt på hodet, og tygger på et strå, da faller man rett inn i rollen som en ekte banjospiller. Men husk at blir man populær og verdenskjent, så kan man gjøre hva man vil, og kle seg i ape-kostyme hvis man vil.
Banjo har flere mulige måter å spille på, og hvilken stil man velger har noe å si for hvilken type sjanger man vil spille. De mest vanlige er Scruggs-stil, Clawhammer og frailing, alle med hver sin egenart og stil. Men er man virkelig innovativ så kan man jo kanskje skape sin helt egen stil. For det er jo slik store musikere blir til, med nyskapning og innovasjon. Det er kanskje ikke lenge til vi hører om ”Hansen-stilen” eller ”Selbu-votten”?
Det skal nok gå an å spille banjo selv om man er en melankoliker eller en veldig depressiv person, men det kan bli vanskelig 🙂 For banjospill skaper glade mennesker, både de som spiller og de som hører på. Banjospillere ser man som oftest med et stort smil om munnen, ikke ulikt en lotto-millionær eller en ekte Smiley. Så er du en nedbrutt og skakk person, bør du enten holde deg unna banjoen eller så vil du få en tid du aldri vil glemme.
Man skulle ikke tro man kunne implementere banjospill i nåtidens musikk, spesielt ikke i elektronika-sjangeren. Techno er en paraplybetegnelse for musikken som for det meste spilles inn med hjelp av datamaskiner og synthesizere, men har mange andre forgreninger, blant annet eurodance.
En av de første som tok den fattige livsstilen fra Sørstatene til sitt bryst, var den svenske gruppen Rednex. Rednex spiller på det amerikanske uttrykket for bondetamp, rednecks. Da de begynte å gjøre det stort i Europa og verden for øvrig, kalte man musikken for en blanding av country, blugrass og eurodance. Banjoen er et veldig fremtredende instrument i den glade dansemusikken som herjet på 90-tallet. Om de som vokste opp på denne tiden tok skade av det, er det mange som har spekulert på i ettertid.
Men det som gjorde musikken populær, var at den skapte glede og var veldig vanedannende. Hadde man først hørt sangen noen ganger, var det nesten umulig å få den ut av hodet igjen.
Det kan hende det var dette som hendte i USA på 1890-1900-årene da banjo og den livlige folkemusikken begynte å bre om seg. Folk var fattige og jobbet året rundt på gården for å få endene til å møtes. Da ble det en gledelig adspredelse når man fikk høre banjospill. For noen var det også kanskje første gang de hadde hørt noe annet enn salmesang og kor.
Grunnen til at man ble kalt rednecks, hadde ikke noe med indianere å gjøre, men at de hvite bøndene ofte ble solbrent, spesielt i nakken når de var ute på markene hele dagen. Solen steikte og de hvite bøndene ble rødbrune.
Så at denne musikken ble populær i nordligere strøk av Europa er kanskje ikke så rart. Svenske Rednex satte banjoen og honky-tonk musikk på kartet igjen. Det nye var at det var musikk som fenget den yngre generasjonen. Derfor har banjo og for så vidt country musikk og elektronisk musikk noe til felles. De er begge populære blant ungdommen.
Kanskje det er noe nesten rebelsk over musikken. Med hurtig takt, rask melodi og rytmiske trommer, ble Rednex er farsott som ikke skulle forsvinne med det første. Det skal også sies at 1990-tallet var det kanskje beste tiåret for denne typen musikk, enten man kalte det techno, house, dance, ambient, triphop, drumn-bass, electronica, rave eller eurodance.
Banjoen passer egentlig utmerket til denne type musikk nettopp på grunn av takten. Den spilles ofte med 160-180 slag per minutt, mens elektronisk musikk kan ligge mellom 120-160 slag per minutt. Det som er spennende med disse taktene, er at det kan ligne på hjerterytmen når man er glad, for eksempel forelsket eller opphisset. Akkurat hva unge folk trenger når de er ute på dansegulvet. Enten det er nå eller for hundre år siden.
Det er viktig å forstå grunnene for at ting er som de er. Noen ting blir populære fordi de ligner ting vi kjenner igjen, enten det er bevisst eller ikke. Andre ting høres merkelig ut og vil derfor ikke gjøre så stor suksess. At banjoen var et instrument som lykkes i en voksende industri som musikk var på den tiden, kan man prise seg lykkelige for i dag. Banjo står fremdeles på instrument-listen over instrument som brukes flittig den dag i dag. Så vil man bli en verdensstjerne skal man kanskje bruke banjo i sin neste elektronika-låt, for den har både riktig klang og rett takt.
Banjo er det koselige lille strenge-instrumentet ikke så mange kjenner til, bortsett fra at den ble spilt av noen kjente norske artister på 70 -og 80-tallet. For det er ikke alltid man setter på Kari Svendsens ”Solskinn og sang”, med hennes muntre sang om sola som skinner en deilig sommerdag. Selv om de fleste vet hva en banjo er, er det ikke alltid man bruker ting til det de er ment.
Man kan ikke vaske seg med en banjo, selv om den til forveksling kan ligne en vaskekost for å skrubbe ryggen med. Banjoen er tross alt litt større enn som så, selv om det en mye mindre enn storebror, gitaren. Det ville bare gjøre vondt og det er ikke sikkert banjoen ville ha hatt så fin klang etterpå.
Det er ikke lurt å bruke banjoen som hammer. En banjo kan se ut som en hammer, men det er det ikke. Selv om man ikke finner hammeren sin, må man prøve å finne noe annet enn den lille banjoen. Banjo er tross alt et musikkinstrument, ikke et verktøy.
Banjoen passer heller ikke som kølle. Enten det er golf-kølle, billiard-kølle, batong eller hva man nå enn måtte ha bruk for, så passer banjoen best som strengeinstrument. Er man derimot veldig forsiktig, kan man kanskje slå en putt dersom man står langt inne på greenen. Hvordan man bruker banjoen som putter, vites ikke.
Det kunne sikkert gått an, men det er aldri blitt brukt banjo i et symfoniorkester, så vidt vi vet. Banjoen har en særegen klang, men spilles også veldig ofte i en helt annen takt enn strykere og blåseinstrument. Et symfoniorkester spiller som oftest klassisk musikk, mens banjoen holder seg til folkemusikk. Det er to vidt forskjellige sjangere.
Banjoen kan ikke brukes som pil og bue. Det ville synge i ørene når man spente buen med de stramme nylon eller metall-strengene, og i verste fall ville banjoen knekke i to. Skal man ut å leke Robin Hood, er det bedre å lage en pil og bue selv, eller kjøpe en i leketøysforretningen.
Det er ikke lurt å prøve å lokke et villdyr fra jungelen med banjoen. Rovdyret ville reagere med redsel og enten fare i full fart rett mot deg og løpe deg ned. Banjo ville vekke selv de døde på kirkegården, og kan derfor heller brukes til å finne spøkelser.
Ta med banjoen på biblioteket blir nok ikke helt populært. Selv om musikken er trivelig og jovial, ønsker de fleste leserne stillhet og ro når de skal finne litteratur eller lese til eksamen. På biblioteket rår det total ro, og derfor bør man heller kanskje ta med seg banjoen på et vorspiel eller opptre med den på et arrangement.
Prøve å imponere Øystein Sunde. Han regnes som en av verdens beste og raskeste gitarister og trakterer også banjoen enkelt, med sitt hurtige spill. Skal man imponere bør man starte med små barn eller kjerringa hjemme i sofaen. Man skal også være forsiktig med å spille for mye banjo når kjerringa ligger på sofaen.
Som sovemedisin til ungene. Det kan føre til at man får mer våkne unger enn hva man hadde tenkt til. Med den muntre klangen og artige takten, vil snart senga være full av hoppende glade barn. Og ikke minst våkne. Hele opplegget med å legge ungene ble en fiasko. Er du heldig derimot, så er det kona som heretter tar seg av legging av ungene.
Selv om ungene sover og du og kjæresten gleder dere til den hjemmelagde pizzaen med rødvin attåt, fungerer banjoen dårlig som både pizzaspade eller vinåpner. I disse tilfellene får man bruke andre metoder for å få en koselig kveld.
Det kunne vært tatt fra en gammel westernfilm, eller kanskje det faktisk også har skjedd i det virkelige Amerika en gang for lenge siden. En haiker på vei fra ingenmannsland til nye muligheter, en kyst langt der borte, eller en by med liv. Det var viktig for ham å starte på en ny giv, med muligheter for arbeid og finne den store kjærligheten. Alt man eier i en bunt på ryggen, og ved sin side en banjo i en kasse.
Det var glohett i ørkenen, og ved den øde veien vandret en ung mann i slitt dongeri og en oppbrettet skjorte. Det var bare cowboyhatten som tok litt av for solsteiken, selv om den snart gikk ned i vest. De to, han og banjoen, vendte ryggen til den og tuslet videre mens det eneste han hørte var sine egne skritt i den tørre sanden. Det begynte å tære på vann i den lille lerka, og helst skulle han ønske det var bourbon eller kanskje en ekte whisky i den.
Langt der borte hørte han en svak summing. Det begynte å bli mørkt og her var det ingen plass å være for en enslig ulv. Han var ingen ulv i fåreklær, men akkurat nå skulle han gjort nesten hva som helst for en kald dusj, et rom med egen seng, en matbit. Og ikke minst en bourbon. Det var flere dager siden sist. Det føltes i hvert fall slik ut.
Det var ikke mange som kjørte på disse veiene på denne tiden. Nå og da en lastebil og noen travle folk. Ellers bare noen glimt langt i det fjerne som aldri kom nærmere.
Men denne gangen var han ganske sikker. Det var en bil. Han snudde seg og langt i det fjerne kunne han til og med skifte lysene.
Han måtte virkelig få stoppet denne bilen. Det var ingenting å gjøre der ute nå. Det var øde, det var farlig og det verket i den lange, slanke kroppen.
Det var nå eller aldri. Med et byks hoppet han ut i veien og veivet med armene. Det var en svær pickup, en Dodge, som slakket ned og kjørte til siden. Stans, stopp kan De gi med skyss til nærmeste motell eller landsby?
Sakte gikk det sotete vinduet opp, og hva som skjulte seg bak ville straks bli klart for ham. Det eneste han så var en rad med hvite tenner i et digert smil. En svær afro-amerikaner skulle det vise seg å være- Han hadde ærend å gjøre, men han sa:
”Ja, sitte på, det skal du få”, men han måtte dessverre sitte på lasteplanet. Takk, jeg skylder deg en stor tjeneste. Akkurat nå har jeg knapt vann til meg selv, men jeg har banjoen min. Flott, hopp i baki, der skal være god plass og her har jeg noen pledd du kan sette deg på. Så klimprer du en trall eller to for meg. Jeg skal kjøre hele natta til jeg kommer til Liberal hadde jeg tenkt. Der bor min gamle mor.
Kameraten hadde til og med litt vann og en matbit å avse. Det skulle bli vendepunktet hans på den lange ferden. Kanskje han nå kunne komme seg til Kansas City, hvor hans bror levde. Pickupen la ut på veien igjen, og karen fikk i seg matbiten og helte i seg vannet. Med et pledd rundt seg, dro han frem banjoen fra kassen sin.
Hele natten til solen stod opp, spilte han de flotteste låtene han kjente fra ungdomsdagene. Med sine fingerferdigheter, raske spill og flotte sang, holdt han sjåføren med selskap og selv var han overlykkelig over å ha kommet enda et steg nærmere det nye og bedre livet han drømte om.
