Man skulle ikke tro man kunne implementere banjospill i nåtidens musikk, spesielt ikke i elektronika-sjangeren. Techno er en paraplybetegnelse for musikken som for det meste spilles inn med hjelp av datamaskiner og synthesizere, men har mange andre forgreninger, blant annet eurodance.
En av de første som tok den fattige livsstilen fra Sørstatene til sitt bryst, var den svenske gruppen Rednex. Rednex spiller på det amerikanske uttrykket for bondetamp, rednecks. Da de begynte å gjøre det stort i Europa og verden for øvrig, kalte man musikken for en blanding av country, blugrass og eurodance. Banjoen er et veldig fremtredende instrument i den glade dansemusikken som herjet på 90-tallet. Om de som vokste opp på denne tiden tok skade av det, er det mange som har spekulert på i ettertid.
Men det som gjorde musikken populær, var at den skapte glede og var veldig vanedannende. Hadde man først hørt sangen noen ganger, var det nesten umulig å få den ut av hodet igjen.
Det kan hende det var dette som hendte i USA på 1890-1900-årene da banjo og den livlige folkemusikken begynte å bre om seg. Folk var fattige og jobbet året rundt på gården for å få endene til å møtes. Da ble det en gledelig adspredelse når man fikk høre banjospill. For noen var det også kanskje første gang de hadde hørt noe annet enn salmesang og kor.
Grunnen til at man ble kalt rednecks, hadde ikke noe med indianere å gjøre, men at de hvite bøndene ofte ble solbrent, spesielt i nakken når de var ute på markene hele dagen. Solen steikte og de hvite bøndene ble rødbrune.
Så at denne musikken ble populær i nordligere strøk av Europa er kanskje ikke så rart. Svenske Rednex satte banjoen og honky-tonk musikk på kartet igjen. Det nye var at det var musikk som fenget den yngre generasjonen. Derfor har banjo og for så vidt country musikk og elektronisk musikk noe til felles. De er begge populære blant ungdommen.
Kanskje det er noe nesten rebelsk over musikken. Med hurtig takt, rask melodi og rytmiske trommer, ble Rednex er farsott som ikke skulle forsvinne med det første. Det skal også sies at 1990-tallet var det kanskje beste tiåret for denne typen musikk, enten man kalte det techno, house, dance, ambient, triphop, drumn-bass, electronica, rave eller eurodance.
Banjoen passer egentlig utmerket til denne type musikk nettopp på grunn av takten. Den spilles ofte med 160-180 slag per minutt, mens elektronisk musikk kan ligge mellom 120-160 slag per minutt. Det som er spennende med disse taktene, er at det kan ligne på hjerterytmen når man er glad, for eksempel forelsket eller opphisset. Akkurat hva unge folk trenger når de er ute på dansegulvet. Enten det er nå eller for hundre år siden.
Det er viktig å forstå grunnene for at ting er som de er. Noen ting blir populære fordi de ligner ting vi kjenner igjen, enten det er bevisst eller ikke. Andre ting høres merkelig ut og vil derfor ikke gjøre så stor suksess. At banjoen var et instrument som lykkes i en voksende industri som musikk var på den tiden, kan man prise seg lykkelige for i dag. Banjo står fremdeles på instrument-listen over instrument som brukes flittig den dag i dag. Så vil man bli en verdensstjerne skal man kanskje bruke banjo i sin neste elektronika-låt, for den har både riktig klang og rett takt.
