Å ha et eget musikkrom er en drøm for mange, og det kan være mange fordeler med et dediker musikkrom. Hvis det mot formodning er slik at andre medlemmer i familien ikke setter pris på musikken, da er kanskje et eget rom obligatorisk. Uansett kan det være deilig å trekke seg tilbake til et rolig sted og nyte banjospilling og annen kreativ aktivitet
Oppgrader belysningen i kjellerrom
Særlig i litt eldre boliger så finnes det ofte godt om plass i for eksempel kjeller og loft. Når man skal innrede slike områder bør man selvfølgelig rådføre seg med fagfolk, men å oppgradere belysningen er ofte mulig å gjøre selv. I dag finnes det et stort utvalg av forskjellige lys rør, og det er spesielt LED lysrør som begynner å etablere seg i markedet. I noen armaturer kan det fortsatt være best med klassiske lys rør, men det er altså mulig å bytte ut vanlige Osram lysrør mot andre lyskilder.
Det er viktig å sette seg inn i hvilke typer lysrør som kan byttes ut med LED, det er ikke alltid like enkelt som når man bytter ut vanlige lyspærer. Lysstoffrør har andre komponenter i armaturene, på lik linje med mange downlights. Uansett så er det da mulig å lage et hyggeligere rom med enkle grep, med mykere og varmere lys.
Pass på fuktigheten i kjellere
Fukt er et stort problem i mange boliger, og det gjelder særlig i kjellere med dårlig eller gammel drenering. Det finnes ingen enkle løsninger på fukt, og det er særs viktig at man lar fagfolk ta seg av analyse av fuktproblemer, men å i hvert fall måle og følge med på luftfuktigheten er viktig. Det er for så vidt enkelt å kjenne følelsen av rå og fuktig kjeller, men invester i en enkel fuktmåler og eventuelt en avfukter.
Det er kanskje ikke så mange som kjenner til banjo, selv om de fleste vet om instrumentet. For banjo har en lang og brokete historie, og er bare en av mange strengeinstrumenter som gir en ekstra fin klang til mange ulike musikksjangre.
Banjoen har sitt opphav i Afrika, men den ble kjent da slavene tok med seg instrumentet da de ble deportert til Amerika for å jobbe for slaveeierne på 1600-tallet. Dette var en fem-strenges banjo som også i dag er den mest vanlige typen av banjo, selv om det finnes mange andre varianter innen instrumentet.
Banjo er veldig populært instrument i Amerika, men også i andre deler av verden. En av verdens beste banjoister kommer fra Japan, men også musikken i Frankrike, Spania, Latin-Amerika og Afrika er inspirert av de vakre tonene fra banjoen.
Banjoen er forholdsvis liten i forhold til en vanlig gitar, og den har en tynn hals og en rund kropp. Man må være fingernem og raks for å spille på en banjo, som også har en stemme-skrue på det femte båndet. Den lille formen gjør at banjoen er enkel å holde og samtidig enkel å frakte. Banjoen er laget av forskjellig typer tresorter, for eksempel lønnetre.
Banjoen finnes i mange varianter, men noen av de mest brukte er: plektrumbanjo, tenorbanjo, ukulelebanjo, gitarbanjo og mandolinbanjo. Plektrum –og tenorbanjo har ofte 4 strenger og en ideell til dixieland-musikk. Gitarbanjoen har 6 strenger, mens mandolinbanjoen har 8 strenger. Disse brukes mye i klassisk musikk.
Django Reinhardt er en musiker som spilte banjo. Han har også vært til inspirasjon til norske musikere, og banjoisten Lillebjørn Nilsen har til og med dedikerte en sang til Django. Det gjorde han til og med populær i franske musikkmiljø, selv om de ikke forstod et kvekk av hva Lillebjørn sang om.
Banjo kan brukes som instrument i alle typer musikk, men de mest kjente er old-time, bluegrass, dixieland og country. I disse sjangrene er banjo et ikke ubetydelig instrument som trakteres i alle faser av musikken. Banjo brukes også flittig i jazz musikk.
Det er blitt en konkurranse å spille fort på banjo, og det er vanlig at man spiller med en takt på 160-175 slag per minutt. Verdensrekorden er satt av en banjospiller som heter Todd Taylor, og han klarte å spille banjo med over 210 taktslag i minuttet. I dette Youtube-klippet kan man høre en av låtene han spiller veldig fort.
Banjospillere må lære seg fingerspill, da det kreves for å skape den spesielle klangen. Dette er generelt brukt i bluegrass, kalt ”frailing”, der man må treffe strengene perfekt for å skape den utrolige sounden. I andre sjangre brukes andre teknikker. For eksempel innen datidens old-time, der man trakterer strengene med en nedover-bevegelse med neglene, men med tommelen plukker man den femte strengen. Dette kalles ”clawhammer” eller labbespill på norsk.
Norske musikere som spilte banjo ofte, var Kari Svendsen og Øystein Sunde med sine raske låter i Christiania Fusel og Bluegrass. Men også Lillebjørn Nilsen og hans datter Siri bruker banjo i sin musikk. Bandet Ila Auto bruker også banjo flittig i sine låter.
Man kan lære mer om banjo dersom man går på kurs. Det finnes mange kurs rundt om i landet, men har man ikke råd eller tid til det, kan man benytte seg av internett. Her finnes utallige forum, som for eksempel ”Banjo Hangout”, som er en arena for dem som elsker banjo og vil lære mer om banjo. Ellers finnes det tusenvis av klipp og filmer på Youtube om banjospilling.
Banjo er opprinnelig fra Afrika, et instrument som ble ført videre med slavene som ble ført over havet til Amerika. Men det er ikke bare banjoen som har en lang og krokete reise. Gjennom maktutøvelse, slaveri, flukt fra tørke og dårlig matinnhøstning tilfeldigheter.
De tre strengeinstrumentene har alle sin særegne form og sitt eget lydbilde. Det er likevel ingen tvil om at mange amerikanske stilarter har tatt de tre instrumentene til sitt bryst og de brukes flittig i folkemusikk som bluegrass, dixieland, oldtimer og country.
Ukulelen fikk sitt navn
Ukulele har navnet sitt fra Hawaii, og navnet kommer av ”hoppende lopper”, noe som instrumentet fikk fordi det så ut som det hoppet lopper ut når det ble spilt på ukulelen.
Men det var en portugiser som introduserte instrumentet for øyfolket. De var glade for å kunne hjelpe de utsultede og sykdomsrammede fremmede som valfartet fra den andre siden av havet. Ukulelens opprinnelige navn var braguinha og ligner på cavaquinho, et annet strengeinstrument i samme sjanger med lik form og størrelse.
Ukulele ble tatt imot med åpne armer på Hawaii, og de adopterte instrumentet og gjorde det til sitt eget. Derfor er det mange som tror at opprinnelsen til ukulele er Hawaii.
Det finnes mange størrelser av ukulelen, men den kjennetegnes med at den 4 strenger. Av form ser den ut som en liten gitar.
Noen kjente artister som har brukt ukulele i musikken sin er far og datter Lillebjørn og Siri Nilsen, Espen Lind og Hilde Louise Ambjørnsen. I tillegg brukte både Knutsen & Ludvigsen den, og Åse Kleveland.
Mandolinen – fra Italia til amerikansk folkemusikk
Mandolinen er i luttfamilien, er et instrument med 4 strengkor. Et kor er to strenger som står tett inntil hverandre og som man griper om i ett grep. Det er generelt vanlig å spille mandolin med plekter. Det finnes to typer mandolin, den napolitanske og den flatbunnede mandolin. Forskjellen er en avrundet bunn uten sarg, en sidelist, eller med flat bunn med sarg. Fra klassisk italiensk musikk, tok mandolinen ferden over Atlanteren og ble et populært instrument i både oldetimer og bluegrass-musikken. Lyden fra mandolinen passer utmerket til lydbildet i den typiske amerikanske folkemusikken.
I skjønn forening opptrer banjo og mandolin sammen. Béla Fleck og Chris Thile er to utøvere av de to instrumentene, kjent for sine trakteringer av strengeinstrumentene. Béla har også samarbeidet og holdt gjesteopptreden for Nelly Furtado og Øystein Sunde. Ukulele er også et instrument som passer utmerket inn i den amerikanske folkemusikken, noe som gjør at alle tre instrumentene kan brukes i musikken. Blant andre George Harrison og Eddy Vedder er kjente artister som trakterer ukulele, men de kanskje beste ukulelespillerne kommer fra Hawaii, slik som Israel Kamakawiwo`ole og Eddie Kamae.
Det er i tillegg mange andre strengeinstrument som passer inn i folkemusikken, slik som blant annet fiolin og fele, bass og kontrabass.
De tre instrumentene er som søskenbarn å regne, i utvalget av ulike strengeinstrumenter som finnes. Når alt kommer til alt gir disse instrumentene en flott klang til musikken.
Dixieland kjennetegnes som den livlige jazz-musikken som vokste opp i sørstatene, spesielt rundt New Orleans i 1900-10. Dixieland spredte seg videre til New York noen år senere, og ut over til hele verden siden den gang.
Og har man en banjo tilgjengelig, da er Dixieland akkurat noe for deg. Det trenger ikke å være vanskelig, men for å få til lydbildet, må man spille korrekt. Uansett hvilken type banjo man har, kan man bli en garvet dixieland-musiker etter litt øving. Har man en tenorbanjo eller plektrumbanjo så er man uansett innafor.
I Dixieland og andre sjangre er banjoen brukt til å holde rytmen, så derfor er timing essensielt. Dette vil skape den beste totale lydopplevelsen. Og utvikler musikken seg i en ny retning, må banjoen henge seg på denne så godt den kan.
Spille Dixieland
Å spille banjo i denne sjangeren er forklart av noen som å være tunet til trommene, hvor man skal angripe musikken i perfekt timing med trommene. Da skal det nesten være umulig å skille de to fra hverandre.
Banjoen kan brukes til solospill, spesielt dersom det er en stoppsolo midt i en låt, eller akkompagnert med andre instrumenter. Det er i slike situasjoner banjospilleren skal vise sine kunster. Dixieland handler tross alt om moro og glede, og er et uttrykk for den improviserte spontaniteten man finner så ofte i sjangeren. Man må lytte til dixieland-musikk og øve for å få til dette. Både strengespill og melodiøs improvisasjon må øves lenge på slik at det blir en naturlig del av spillet. Å øve på harmonisk mollskall er en forutsetning for å få til den naturlige flyten i musikken. I øvingsfasen kan man ta det rolig slik at man får inn grepene og flyten, for så å sette opp farta etter hvert. Det er like viktig å spille rent som å kunne spille fort.
Sjangre og band
Dixieland utviklet seg i mange retninger og former etter at den for fullt ble oppdaget. Fra å kun være et bandnavn tidlig (Original Dixieland Jazz Band), gjorde utviklingen til at den ble sin egen sjanger. Med impulser fra Chicago stil og Louis Armstrongs ”kinesiske musikk”, blandet sammen med stilen fra New Orleans. Moderne Dixieland består i dag av ulike stiler, slik som Chicagostil, Westcoast Revival, Old-style jazz med innflytelse fra nederlandsk improvisatorisk jazz.
Helt fra Original Dixieland Jazz Band har sjangeren utviklet seg og fostret mange kjente musikere. Louis Armstrong var en av dem, sammen med mange andre av den tiden, slik som Barney Bigard og Edmond Hall.
Jim Cullum Jazz Band består av far og sønn Cullum som både er med i radioprogrammer og en egen klubb, Landing Jazz Club i San Antonio.
Steamboat Willie er en gjeng veteraner som spiller på Café Beignet i New Orleans den dag i dag.
Dukes of Dixieland er et familieorkester som fremelsker Dixieland også i New Orleans.
Al Lewis, Ed Quinn, Bill Lowrey og Scotty Plummer
Av banjoister innen Dixieland, kommer man ikke utenom Al Lewis. Han var både en fantastisk banjoist men også en foregangsmann når det gjaldt å ta vare på gammel musikk. Mye av musikken fra den gang ble aldri skrevet ned, men overført fra øre til øre. Hans lidenskap var å opptre og glede andre.
Ed Quinn var også en av de store fra en svunnen tid, som opptrådte sammen med blant annet Jimmie Davis og Bing Crosby, selv om det finnes svært få opptak fra den tiden han levde. Han oppnådde stor respekt fra sine medmusikere.
The Prince of Banjo, Scotty Plummer døde i en alder av 31 år, men klarte å oppnå stor suksess med sitt banjospill med artister som Eddy Arnold og Liberace.
Charlie Tagawa, som døde sent i juli 2017, var en japansk-amerikansk banjoist som elsket Dixieland. Med inspirasjon fra japansk musikk, blandet han inn banjo-spillet sitt inn i den amerikanske stilen. Han var til og med læreren for mange av de senere banjoistene som Plummer og Kevin McCabe.
En annen som gjorde det var Bill Lowrey. I en alder av 13 år, begynte de to å spille sammen ett år senere i Junior Banjo Band. Dixieland ble etter hvert en naturlig retning for den glade banjoisten.
Banjoen er et fascinerende instrument med en like fascinerende historie. Dette har selvfølgelig ikke gått filmindustrien hus forbi, som har bidratt til å øke populariteten til banjoen.
Fra Afrika til Amerika og ut i verden
Mange forbinder banjoen med bluegrass og noe erkeamerikansk, men instrumentet har faktisk sin opprinnelse i Afrika, og ble introdusert i Amerika gjennom slaver. Instrumentet de bragte med seg så riktignok litt annerledes ut enn de gjør i dag, og ble kalt «banjar» eller «banshaw». Banjoen ble raskt populært i Amerika, og har siden spredt seg verden over takket være blant annet filmer.
Den amerikanske drama-thrilleren Deliverance (Picnic med døden på norsk) fra 1972 var en stor suksess. Det filmen kanskje er best husket for er faktisk en scene nær starten, hvor en mann med gitar og en gutt med banjo duellerer med låten «Dueling Banjos». Filmen fikk tildelt en svært så prestisjefull Grammy-pris for klassen «beste countrymusikk» for nettopp denne sekvensen. Det var Eric Weissberg & Marshall Brickman som stod bak denne låten som ga banjoen en skikkelig popularitetsboost.
Zombieland + Zombieland: Double Tap
Skrekkfilmer med en humoristisk vri – men ikke ufrivillig vel å merke. Vi befinner oss i et Amerika som er overtatt av zombier, og de overlevende gjør alt de kan for å holde seg i live. Woody Harrelson spiller den middelaldrende og bitre karakteren Tallahassee, som bruker en banjo for å lokke og drepe zombiene. Han spiller blant annet «Dueling Banjos» fra klassikeren Deliverance. Zombier har vært populære i underholdningsverdenen i en årrekke, fra TV-serier og filmer til tegneserier og spill. På online casino dukker det for eksempel stadig opp nye zombie-spill fra spillutviklere som NetEnt og Microgaming. Blant de mest populære spilleautomatene og videoautomatene med zombie-tema finner vi Zombies og Zombie Hoard, som byr på både humor, skrekk og en hel del hjernemasse.
Filmmusikk skal komplementere handlingen som utspiller seg på skjermen, og sammen skal de formidle historien. Noen ganger blir filmmusikk legendarisk, og «Foggy Mountain Breakdown» av Earl Scruggs er et godt eksempel på ekstra minneverdig filmmusikk. Låten er kanskje best kjent fra klassikeren Bonnie and Clyde fra 1967. «Foggy Mountain Breakdown» er blitt covret av mange i ettertid, inkludert Norges nasjonalskatt Øystein Sunde, og er en låt de fleste banjospillere ønsker å mestre. Dette regnes som låten som virkelig etablerte banjoen som stjerneinstrumentet i bluegrass og countrymusikk, og det ingen tvil om at Bonnie and Clyde spilte en viktig rolle med å spre banjomusikken ut i verden.
O Brother Where Art Thou (Å broder, hvor er du?)
Filmen fra 2000 er basert på Odysséen av Homer, og handler om tre fanger som rømmer fra et fengsel på den amerikanske landsbygda på 1930-tallet. De er på jakt etter en skatt som Ulysses Everett McGill gravde ned, og for å tjene penger på veien spiller de kjente countrylåter på radioen. Gruppen kaller seg «The Soggy Bottom Boys» og de blir svært så populære. En av tingene filmen er mest kjent for er nettopp filmmusikken, som ga bluegrass og folkemusikk en ekstra popularitetsboost og førte til en ny «banjobølge».
Fikk du også øynene opp for banjomusikk gjennom en film?
