Vi lever i en stadig travlere verden og med tiden har vi blitt vant til at våre omgivelser er fylt med mye støy. Uansett om vi går i parken, handler på supermarkedet, er på kontoret eller hva det måtte være, hører vi høye lyder. Det hjelper ikke å komme hjem, for der er det heller ikke lydløst, særlig om man har barn og derfor har vi alle har godt av å koble helt av og stenge omverdenen ute en gang iblant. Mange liker å ta på seg et headset for å lytte til beroligende musikk mens de lukker øynene og går inn i en slags transe, og det er her banjomusikken kommer inn i bildet.
Mange ser dessverre på banjomusikk som støy
Selv om mange nekter å tro det, er faktisk banjomusikk ikke noe mer støyende enn musikk fra andre musikkinstrumenter. Dessverre lever myten om at banjomusikk kun dreier seg om å spille raskere enn det fingrene klarer i beste velgående. Etter generasjoner med heseblesende rask bluegrass som dominerte publikums oppfatning av banjo, kan det være lett å forstå hvorfor denne myten eksisterer. Sannheten er at moderne banjomusikk består av myke harmoniske toner som passer perfekt til avslapning, eller når man trenger å konsentrere seg. Bare hør på denne videoen:
Prøv for eksempel å lytte til banjomusikk neste gang du spiller hos https://www.casinospill.club/ eller studerer til en viktig eksamen. Da vil du oppdage hvor lett du kommer inn i en god «flow» som lett kan vare i flere timer. Dersom du lider av søvnløshet kan litt banjomusikk en halvtime før du legger deg gi kropp og sjel det som trengs, for å oppnå en dyp og avslappende søvn.
Skulle du ennå ikke ha noen omfattende kjennskap til den fantastiske banjomusikken, kan du ta det helt med ro. Det finnes så mye flott banjomusikk av høy kvalitet der ute at man ikke trenger å lete lenge for å finne noe som klinger. På internett, og spesielt på YouTube, vil du finne mye bra fra både norske- og internasjonalebanjoartister. Spotify har også en fyldig portefølje for banjoelsker. Med litt research vil du fort få en omfattende innsikt i hvilke stilarter som finnes i banjomusikkens verden og med det hva som er verdt å lytte til og den spennende reisen banjomusikken har vært gjennom for å behage det moderne øret.
Gi banjoen en sjanse
Vi tør å påstå at det finnes banjomusikk for alle typer anledninger fra fest til begravelse. Hadde bare flere bilister satt på banjomusikk på anlegget, så ville det å sitte fast i rushtrafikken, til og fra jobb, vært noe man så frem til. Når man er på jobb i et åpent kontorlandskap med høylytte medarbeidere, vill harmonisk banjomusikk på øret ta oss til en verden der fokuset ligger i å få arbeidsoppgavene unnagjort. Dessverre er det få av oss som har oppdaget den magiske kraften som bor i dette flotte instrumentet. Gamle fordommer er en av forklaringene, men også det faktum at populærmusikken får dominere og definere det som spilles på radio og i andre plattformer. Banjosjangeren er fortsatt liten, men den vokser raskt, så vi får bare håpe at enda flere blant oss får opp øynene, og ørene, for banjoen.
Å spille banjo er ikke så forskjellig fra å spille gitar. De to instrumentene er så like at en trent gitarist uten problemer ville kunne spille på en banjo og omvendt. Det er allikevel noen hårfine forskjeller på hvordan de to instrumentene er laget og hvordan man spiller på dem. Banjoen er satt opp ulikt fra gitaren.
Enten man er en nybegynner eller en gitarist som skal prøve banjo for første gang, så må man gjøre seg kjent med måten man stemmer den og hvordan akkordene på den femte strengen avviker fra en ordinær gitar.
Stemme banjoen
Det første man må tenke på er måten man stemmer banjoen på. Det er vanlig å bruke en standardisert metode. På tradisjonelle banjoer er den femte strengen festet til den femte båndstaven. Den mest vanlige tuningen man finner på en banjo er g D G H d. Her ser man at den første og den fjerde strengen er stemt til D, bare en oktav fra hverandre. Likeledes er den tredje og den femte strengen stemt på G-noten.
En interessant sideeffekt av den forkortede femtestrengen er at banjoakkorder vanligvis har en note for hver streng. Det er naturlig at musikken spilt på banjo er skrevet i G som grunntone.
Det er også mulig å stemme banjoen i andre grunntoner, og da får man en helt annen variasjon til andre musikkstiler og arter. Det er vanlig å tenke seg at banjo brukes i tradisjonell folkemusikk og Bluegrass.
Her kommer fire banjoakkorder som du kan lære deg for å komme i gang med spilling på banjoen din.
G-akkorden
Dette er den enkleste akkorden å mestre fordi man i prinsippet ikke berører strengene med venstre hånden. Man trenger bare å spille med høyre hånd og da har man allerede en åpen g-akkord. Det er fordi banjoen allerede er stemt i G som grunntone. Enkelt og greit.
C-akkorden
Å spille C-akkorden er litt vanskeligere, men allikevel overkommelig. Du må bruke tre fingre for å få til dette grepet. Press pekefingeren på den fjerde strengen, langfingeren på det første båndet og den andre strengen, og ringfingeren på den andre båndstaven til den første strengen. Ganske enkelt, men her trenger man litt øving før det sitter.
D7-akkorden
For å mestre denne akkorden, må man ta ringfingeren og presse på den andre strengen på det første båndet, pekefingeren på den tredje strengen på det andre båndet, og la langfingeren presse på den fjerde strengen på det fjerde båndet. Dette høres komplisert ut, men når man har fått øvet en stund går det ganske lett. D7 regnes som et enkelt grep som kan spilles før og etter g-akkorden.
Em-akkorden
For å lære seg e-moll akkorden, må man bare gjøre om c-akkorden som er nevnt ovenfor, og i tillegg presse pekefingeren på den andre strengen og det første båndet. Da gjenstår langfingeren på den fjerde strengen. Så enkelt er det å praktisere denne akkorden.
Med disse akkordene i ditt repertoar kan du starte å spille noen enkle sanger, som for eksempel skillingsvisa om Tom Dooley.
Vær bevisst på hvordan du klimprer på strengene enten jevn over eller ved å utføre et grunnleggende fingerspill, sagt på en annen måte, å plukke en og en streng i et gitt mønster. Med fingerspill bryter man akkordene, og i banjospilling er det bare fantasien som setter begrensningene på hvordan mønstrene skal være. Kanskje kan du lage ditt eget mønster?
Med fingerspillet vil man også få mer liv i musikken, noe som man merker når man hører på profesjonelle banjospillere.
Å bruke fingerspill vil også hjelpe deg til å fokusere på begge hendene samtidig og etter hvert bli en habil banjospiller.
Det er ganske vanlig at man sliter man å bli samspilte. Noen opplever at øvingen bryter sammen, eller har en tendens til å plutselig gå fortere. Det krever lang trening, og man må trene sammen for å få det til. Gitar, bass, trommer, feler, banjo, alt skal kobles sammen slik at musikken blir rytmisk og god. Det krever at man gir alle god tid til å bli fortrolige med sangene, og begynne på nytt dersom man detter av. Det er ikke gjort på noen øvinger sammen, men det er også andre måter å bli mer samspilt på. Hvordan få bandet til å spille bedre sammen
For å få det til må man også ta seg tid til å trene på egen hånd. Men da må man ha et opptak man akkompagnerer. Det kan enten være en metronom, en trommemaskin, eller en eller annen avspilling med en solid og pålitelig rytme. Da vil man kunne gjøre stor suksess med bandet sitt.
Ved å trene på egen hånd, med en perfekt rytme, vil man få de beste forholdene for å bli enda bedre på det instrumentet man spiller. For spiller man kun med bandet, vil man ikke få til den jevne, gode rytmen som man ønsker å oppnå. Bandet har en tendens til å overdøve den viktige rytmen, slik at man ikke får til det man øver på. Med en veltunet forsterker kan det dog være mulig, men bandmedlemmene må være fokuserte og spille så konsist som de bare klarer. Det betyr en jevn, klar rytme som alle kan høre. Alle andre forstyrrende elementer må fjernes.
Banjospillere som Bela Fleck og Pete Wernick, som styrer nettsiden Dr.Banjo, har likevel en klar formening om at det beste er å trene mange timer ved siden av på egen hånd. Har man en trommemaskin er det det aller beste.
Dersom alle og en hver trener på egenhånd utenom de faste samlingene, vil man snart merke at man kan endre rytmen. Det er spesielt viktig at bassisten og gitaristen kjenner rytmen gjennomgående, dersom de skal spille sammen.
Når et band øker tempoet, så er de i gang. Det er ofte bare en person som øker, også kommer de andre etter. Noen ganger er det en gradvis, men ofte som et rent innfall. Kanskje er det vokalisten som drar litt ekstra til, og blir etterfulgt av et rytmeinstrument. Eller noen av de andre.
Et typisk scenario er at en som spiller strengeinstrument ikke får til et parti, og kludrer det til. Eller andre ufokuserte strengeanslag, kan gjøre at rytmen forstyrres og det enten blir vanskeligere å spille eller at man får øvd på et bra nivå.
En metode man kan bruke er derfor ”loop ecercise method”, akkurat som Pete viser i denne video-snutten. På denne måten er det enklere for en banjospiller å rette opp feilene og få til et bedre spill. Metoden går ut på å ta et lite stykke av en sang, og øve på dette. Da får man øvd på alt fra endret rytme, hukommelsen, forbedre tonen og klarhet og å utvikle fingerspillet. Ved å benytte seg av metoden, kan man fokusere på en ting uten andre forstyrrelser. For det andre blir det enklere å få med seg enkelte detaljer som man ville hatt problemer med ellers. Så det man må gjøre er å finne et perfekt parti av sangen, og spille den om og om igjen.
Dersom alle i bandet tar dette på alvor, kan de både sette fokus på å ha en jevn rytme når de spiller, og fortere klare å spille sammen. Etter en stund vil resultatene komme.
Det er sjelden man tenker på banjo når det gjelder popmusikk og hits som dundrer av gårde i hurtig takt. Men det finnes flere eksempler på at banjo blir brukt, både i pop og rock-sammenheng. Det mest vanlige er dog at den brukes i country eller folkemusikk, noe som viser seg gang på gang. Om det er en reell banjo man hører eller om det kun er en sample fra et dataprogram spiller ikke så stor rolle, men at banjoen klang brukes, er det ingen tvil om.
Banjoen er ikke så fremtredende når den blir spilt ved siden av mange andre instrumenter, men den gir en ekstra valør til lydbildet. Derfor er det mange etablerte artister som elsker å eksperimentere med banjo som akkompagnement. En av artistene som det har vært litt stille rundt den siste tiden, men som fortsatt er aktiv, er Nelly Furtado. I hennes bidrag til Fotball-EM i 2004, kom låta ”Forca”. I denne sangen brukes banjoen gjennom hele sporet, fra start til slutt. Kanskje var det de tonene som kunne minne om gresk laika eller rebetiko-musikk, som sensasjonelt førte til at Hellas vant hele turneringen.
Mumford and Sons er et band som fremhever banjoen til et nytt nivå, og bruker den fast i sine sanger. Da de virkelig tok verden i 2009, ble banjoen på nytt satt på kartet, som et instrument som like godt kan brukes i denne sjangeren som noe annet. Selv om bandet har stor påvirkning fra bluegrass og folkemusikk, regnes musikken deres for pop-musikk. Man kan enkelt høre banjoen komme til sin rett i låter som ”The Cave” og ”Winther Winds”.
En annen artist som tok bruk av banjo i sangene sine var Taylor Swift. Blant annet i hennes låt ”Jump, then fall” brukes banjoen flittig, og kan høres dersom man kjenner godt til de ulike instrumentene. Etter hvert kommer den mer til sin rett med den velkjente plukkingen av strengene. I slike ballader passer banjo perfekt som en kuriositet og tillegg i lydbildet. Banjoen kommer til sin fulle rett i denne låta. Taylor Swift har sin bakgrunn i tradisjonell amerikansk folkemusikk og elsker country. Her kan hun få bruk for sine talenter på banjo, så vel som på ukulele og gitar. I tillegg trakterer hun piano og er vokalist.
En gruppe som heter Rascal Flatts, et kjent countryband fra USA, dedikerte i 2012 en hel sang til banjoen i låta ”Banjo”. Her kommer virkelig banjoen til sin fulle rett. Fingerspillet går fort og er hørbart gjennom hele låta. Andre strengeinstrument som gitar og fele brukes også flittig i låta. Den viser også at det går an å kombinere gamle tradisjonelle instrumenter med moderne musikk.
Volbeat er det danske rockebandet som er blant de siste på stammen som bruker banjo flittig. I låta ”For evigt” bruker de banjo i mellomspillet. Den raske låta er en gladlåt som handler om en felles skjebne vi alle går. Kanskje er det det man gjør i dag som er viktigst og banjospillet hjelper med å få fram budskapet i sangen perfekt. I mellomspillet høres banjoen akkompagnert med sang. ”For Evigt” har også en annen morsom effekt. Verset synges på engelsk, mens refrenget synges på dansk. Det finnes også en helengelsk versjon av låta som kalles ”The Bliss”.
Det er mange som er glad for at banjoen har fått en renessanse og blir brukt mer i populærmusikken enn tidligere. Det viser bare hvor anvendelig instrumentet er og hvor mange sjangre den kan brukes i.
Til og med i electronica finner vi banjo-spill. I låtene tilAvicii, for eksempel ”Wake me up” ruver banjo-klimpringen gjennom hele sangen. Det er ingen grenser for banjoens framtid.
Det er ting som kan tyde på at man kan bli glad av å spille banjo. Om man spør denne karen vil han helt sikkert være enig, og det er nok derfor ikke mange kan påstå at banjo er for de melankolske, ei heller de nedbrutte. Det må ha noe med takten å gjøre eller klangen man får fra banjoen, for man ser ofte en glad banjospiller.
Men det er alltid en annen side av banjo spill som kan tyde på at kanskje ikke banjospilleren bare er en glad og humørfylt person. Får tar man ned takten litt, så blir fort klimpringen også som en klagesang. En sang om de harde kårene på ranchene i Texas, en ensom rytter på sin hest i solnedgangen, og en klang fra en tid med slaveri, fattigdom og lidelse. Det ligger derfor en sjel i banjo-spillet som er tvetydig.
Det finnes mange eksempler på begge deler. Dersom man tar glad-versjonen først, ser man at banjo er et perfekt instrument for å vise glede. Dette er disse gærne musikerne fra Finland et godt eksempel på. Ved å bruke ting man finner på gården, kan man lage de mest utrolige lydbildene. I denne videoen spiller de låta ”Thunderstruck” av AC/DC, og banjoen er her veldig viktig del av musikken.
I den neste videoen ser og hører man North Country med livlig banjospill som får folket opp av stolene og ut på dansegulvet.
Denne damegruppa har også teken på det. Det er ikke vanskelig å skjønne at banjo i riktig akkompagnement skaper glede. Dette er gruppa Augusta Bluegrass Women.
Som vi ser klart og tydelig spiller disse gruppene det man kjenner som Bluegrass-musikk. Denne formen for folkemusikk utviklet seg fra 1900-tallet og ble veldig populært både i Amerika og verden over. En banjo som passer utmerket til denne formen for musikk er den klassiske 5-strengers banjoen. Spillestilen er rask og en god del fingerspill som man kaller klimpring eller ”picking”.
På den andre side kan man si at banjoen passer for å fremme en sårhet eller lidelse gjennom musikken.
I dette klippet fra 1939 hører man straks hva man snakker om. Selv om banjoen spiller raskt, er det en slags monoton tone i musikken som skal gjenspeile en tid med mye motgang, tungt arbeid og eller lite glede i hverdagen.
Denne karen klarer også å få fram noe av den sårheten som det snakkes om. Det er som en mann som lever og må ta til takke med det han får. Alt går galt med mannen i sangen, og livet virker tøft. Banjoen er både et instrument som får fram denne følelsen, men som også gir et slags håp.
Disse eksemplene er fra mer oldtime-sjanger. Denne sjangeren fanger med den lidelse og ømhet som banjoen representerer. Old-time var kanskje en av de første stilene som også banjoen ble brukt og som var en del av den nye formen for musikk som oppstod som et resultat av at folk fra ulike deler av verden utvekslet kunnskap og erfaringer. Banjoen kom til USA med slavehandelen fra Afrika noen århundrer før dette. Derfor var det ikke før grammofonplatene og det gikk av å ta opp lyd at man fikk registrert de første opptakene med banjospill.
Banjo spiller helt klart på følelser, enten det er individuelle følelser eller en sjelevandring i generasjoners liv og laten. Banjoen er fleksibel og kan brukes i mange sjangere. Så om man enten er glad eller lei, så kan man enten sette på en plate med banjospill, eller klimpre i vei på banjoen selv.
